|
Et bærekraftig språk
Det islandske språket fornyer seg stadig ved at man lager islandske ord for nye ting.
Når et språk slutter å fornye seg selv og opptar ord og ordbilder fra andre språk uten hensyn til språkets egne regler og dynamikk, er ikke språket bærekraftig, det holder på å dø. For et språk er ikke bare en måte å uttrykke seg på, det er en del av en kultur som er allemannseie og som angår alle. Alle skal ha en mening om språket uansett samfunnsstatus, utdannelse og yrke.
Det islandske språket holdt på å forsvinne på 16- og 17-hundretallet. Det ble undertrykt og forskjøvet til fordel for dansk (og fransk). I embetsverket snakket man dansk og i en del byer på Island var dansk blitt det daglige språket.
Det islandske språket fantes i diktningen. Der ble det viderutviklet slik at da den nasjonale selvstendighetkampen ble ført med språket som drivende kraft hadde det sin styrke. Folkediktere, som likte bedre å kvede rim enn å snakke prosa, ble et forbilde for dem som kjempet for det islandske språket. Ordets mestere - orðsnillingar - var meget beundret.
Det blir ofte sagt at på Island finnes det mange tusen språkkonsulenter og språkutvalg, for slik er folkets engasjement i språksaker. Uttale, formuleringer, ordenes egentlige betydning og nye ord, blir diskutert i avisene, på radio og ikke minst på arbeidsplassene og i de varme bassengene. Diskusjoner omkring nye ord og nye tekniske ting synes folk er morsomme.
Er det mulig å lage nye ord for alt nytt som stadig kommer inn i vår daglige tilværelse? Ja det er mulig, men man trenger ikke alltid å lage nye ord fordi gamle ord kan godt brukes igjen om nye tekniske ting. I begynnelsen av 1900 tallet kom telefonen. Telefontråder ble hengt på stolper og den lange tråden strakte seg over fjell og daler og mellom fjorder og bygder. Ganske fort fant man ut at det gamle norrøne ordet "sími" kunne dekke begrepet "telefon". "Sími" betyr en lang tråd. Ordet kunne også godt brukes i sammensatte ord, f.eks. "talsími" (taletelefon) og "ritsími" (telegraf) og nå i den nyeste teknologien "myndsími" (telefaks) og farsími (mobiltelefon).
Etter hvert fikk alle de nye tekniske tingene nye islandske ord. Noen ble akseptert med en gang mens andre ble forkastet til fordel for mer folkelige ordformer.
Også bilene kom til Island. Dette etterhvert krevende fenomenet trengte et nytt ord. Fra ordet "automobil", som i Norge ble til bil og i Tyskland ble til auto, ble det laget ordet "sjálfrennireið" (sjálf = selv; renni = renne,gli; reið = å ri på) og ordet "bifreið" (bif = bevege; reið = å ri på). Snart viste det seg at ordet "bifreið" fikk størst oppslutning og det andre ordet forsvant. I daglig tale blir ordet "bíll" brukt og da tilpasset den islandske grammatikken. Sykkel ble på islandsk kalt "hjólhestur" (hjulhest) eller det som er mer vanlig "reiðhjól" (rihjul) som etterhvert ble forkortet til "hjól".
Mange språk har felles opprinnelse. Dette forklarer den store likheten mellom språkene innen den nordiske språkfamilien og innenfor hele den germanske språkfamilien. At ordet "hús" skrives og uttales nesten likt på mange språk er ikke tilfeldig (hus, house, Haus). Når vi derimot ikke har noen felles tradisjon, historie eller opprinnelse å bygge på, får vi forskjellige ord for de samme ting eller fenomen. Mange språk tar opp såkalte internasjonale ord eller betegnelser og tilpasser til språkets regler. Ofte kan fremmedordene "stikke i øynene og skrape i ørene". Ved Universitetet i Reykjavík finnes det "Orðabók Háskólans" (Universitetets ordbok). Egentlig er Orðabók Háskólans, et forskningssenter, et sted der man samler vitenskap om ord og ikke bare ord. Der finnes det også den såkalte "orðanefnd" (ordnemnd, språkråd) som bl.a. har til oppgave å finne eller lage nye ord. Det er ikke alltid at det lykkes for ordnemnden å lansere ord som godtas av folket. I noen tilfeller har flere forskjellige ord vært i omløp før ett av dem går av gårde med seieren. Det finnes også eksempler på at to eller flere ord har vært i omløp over lang tid og blir brukt side om side.
Denne teksten er skrevet på en PC hvor jeg bruker programmet Word. Hverken PC eller program blir brukt i det islandske språket. PC eller datamaskin er på islandsk kalt "tölva". Ordet ble laget av orddeler fra ordene "tölur" (flertall for tall) og "völva" (volva, spåkvinne, jf Völuspå). I PCen så man en mystisk spåkvinne som lekte med tall. Ordet "tölva" går meget fint inn i sammensatte ord og retter seg etter de grammatiske reglene. "Tölvuforrit" betyr så dataprogram, (tölvu = PC, forrit = program (for = for, rit = skriv). Ordet ”forrit” betyr altså det som er foreskrevet og det er akkurat det et program gjør. Islandsk har hverken CD-spiller eller CD-ROM. CD (Compact Dish) blir lest ved hjelp av stråle. Derfor heter CD "geisladiskur" (stråletallerken) og CD-ROM kalt "geisladrif" (stråledriv).
Denne teksten ligger på Internet eller på World Wide Web (Veraldarvefurinn). Det mest vanlige ordet for Internet på islandske er "alnetið" eller bare "netið". De som har datamaskin tilknyttet til internett kan da logge seg på (tengjast) en nettserver (netþjón) og hente ned dette kursmaterialet. Vi kan kommunisere ved hjelp av e-post (tölvupóstur) og da må jeg kjenne din e-post adresse (netfang) (en (hjemme)adresse = heimilisfang). På nettet kan vi surfe (vafra, reika, ráfa ) i en utrolig mengde med informasjon. Nå foreligger en del av sagaene på netter og Snorres samlede verk foreligger i en interaktiv (gagnvirkur) form. Det er til stor hjelp for forskere og oss andre ettersom ættesagane er meget kompliserte og ikke alltid lett å finne ut hvem som er i slekt med hvem. |
