|
Island – et moderne samfunn
Det islandske samfunnet i dag er et moderne internasjonalt samfunn. Moderniteten kan tolkes både positivt og negativt.
Island preges av sentralisering av befolkningen. Reykjavik og nabokommunene har ca 2/3 av befolkningen på 300 000 innbyggere. Akureyri i nord og nabokommunene til Akureyri, har bortimot halvparten ev resten.
Sentrale politikere i Reykjavik uttaler at hovedmotsetningen ikke lenger går mellom Reykjavik og landsbygda, men mellom Reykjavik og utlandet. For å sikre bosetning på Island må Reykjavik være konkurransedyktig med både Europeiske og Amerikanske storbyer.
Island har det meste av det mange ganger større land kan by på.
Island er republikk med parlamentarisk statsstyring. Presidentens politiske makt er ubetydelig, mens presidentens symbolmakt er betydelig. Det politiske systemet har to nivåer – kommunenivået og statsnivået. Ved årsskiftet 2004 og 2005 er det 95 kommuner på Island. I de siste årene har det vært mange kommunesammenslåinger – fra over 300 kommuner på 1970 tallet til under 100 nå. Det forventes ytterligere sammenslåinger i 2005 og årene som kommer.
Statsformen er parlamentarisme. Parlamentet – tinger – er Alltinget – Alþingi. Alltinget har ett kammer og 63 medlemmer – alþingismenn.
Alþingi har en lang historie:
930-1262
I vikingtiden ble det opprettet et samfunn på Island med tydelig statsmakt og organisering. I dette samfunnet var Alltinget den viktigste institusjonen.
1262-1845
Med den gamle traktaten – ”gamli sáttmáli” i 1262 skjedde det endringer i Alltingets virksomhet og ved en kongelig beslutning ble Alltingets arbeid innstilt i året 1800.
1845-1874
Det gjenopprettete Alltinget ble samlet i 1845. Fram til 1874 var Alltinget en rådgivende forsamling for kongen.
1874-
I året 1874 fikk Alltinget igjen lovgivingsmakten. Siden den gangen har det skjedd mange endringer i både valglovene og Alltingets arbeidsmåte.
Presidenten.
Islands øverste myndighet ligger hos presidenten, som velges hvert fjerde år. Til tross for presidentembetets formelle posisjon er presidentens reelle makt i dag mindre enn før.
Regjeringen.
Staten styres av regjering med statsminister og fagministerer:
“Ráðherra” – Statsråd
Forsætisráðuneyti – Statsministeriet (Statsministerens kontor)
Dóms- og kirkjumálaráðuneyti – Justis- og kirkedepartementet
Félagsmálaráðuneyti – Samfunnsdepartementet (Kommunal- og regionaldepartementet)
Fjármálaráðuneyti – Finansdepartementet
Heilbrigðis- og tryggingamálaráðuneyti – Helse- og trygdedepartementet
Iðnaðar- og viðskiptaráðuneyti – Industri- og handelsdepartementet
Landbúnaðarráðuneyti – Landbruksdepartementet
Menntamálaráðuneyti – Utdanningsdepartementet (og kultur)
Samgönguráðuneyti – Samferdselsdepartementet
Sjávarútvegsráðuneyti – Fiskeridepartementet
Umhverfisráðuneyti – Miljødepartementet
Utanríkisráðuneytið / Utenriksdepartementet
”Sýsla” – er et statlig administrativt område.
”Kjördæmi” – er et valgområde for Alltingsvalg. Ordningen med kjördæmi har blitt endret i årenes løp i den retningen at valgområdene er blitt større. Den siste endringen førte til at 6 kjørdæmi – Reykjavik a og Reykjavik b (Reykjavik er delt opp i to valgområder), Reykjanes (området rundt Reykjavik), Sørlandet, Nord-Østlandet og Nord-Vestlandet.
Grunnen til endringene er den stadige fraflyttingen fra landsbygda og etter hvert relativ overrepresentasjon av representanter fra landsbygda på Alltinget.
Grunnenheten i administrasjonen er sveitarfélag – kommune. Et eldre ord for kommune er “hreppur”, som faktisk stammer fra landnamstiden.
Utdanningssystemet på Island er godt. Utdanningssystemet omfatter hele løpet fra barnehage til og med høyere utdanning.
Leikskóli - barnehage
Grunnskóli – grunnskole
Framhaldsskóli – videregående skole
Háskóli – høyskole, universitet (høyere utdanning)
- Háskóli Íslands – Islands Universitet
- Kennaraháskóli Íslands – Islands lærerhøyskole
- Tækniháskóli Íslands – Islandsk tekniske høyskole
- Viðskiptaháskóli Íslands – Islandsk handelshøyskole
- Landbúnaðarháskóli Íslands – Islands landbrukshøyskole
- Háskólinn á Akureyri – Universitetet på Akureyri
- Háskóli Reykjavíkur – Høyskolen i Reykjavik
- Viðskiptaháskólinn á Bifröst – Handelshøyskolen på Bifröst
- Listaháskóli Íslands – Islands kunsthøyskole
Kulturinstitusjoner – Menningarstofnanir
Kulur – menning (menning og menntun)
Teater - leikhús:
- Þjóðleikhúsið – Nasjonalteateret
- Borgarleikhúsið i Reykjavik – Byteateret i Reykjavik
- Leikfélaga Akureyrar – Teaterforeningen i Akureyri
o Hálf-atvinnuleikhúpar – Semi-professjonale tatergrupper
o Áhugaleikhópar - amatørgrupper
Musikk - tónlist:
- Sinfóníuhljómsveit Íslands – Islands symfoniorkester
- Atvinnuhljómsveitir við leikhús, ríkisútvarp o.s.frv. – professionelle orkester i
teater, radio o.s.v.
- Kammersveit Reykjavíkur – Reykjavik kammerorkester
- Vinsældartónlist og skífuútgáfa – popmusikk og plateutgivelse
-
Bildekusnt - myndlist:
- Listasafn Íslands – Islands kunstmuseum
- Kjarvalssafn – Kjarvals museum
- Listasafn Einars Jónssonar – Einar Jonsson kunstmuseum (skulpturer)
- Listasafn Ásmundar Sveissonar – Asmundur Sveinsson kunstmuseum (skulpturer)
- Gerðarsafn – Kunstmuseum i Kopavogur
-
Kvikmyndaframleiðendur – Filmprodusenter
Fjernsyn - sjónvarp:
- Ríkisútvarpið sjónvarp (RUV) – Rikskringkastningen fjernsyn (NRK)
- Stöð 2 –Stasjon 2 (TV2)
- Sýn – Syn
- Skjá einn – Vindu én
Radio – útvarp:
- Ríkisútvarpið – rás 1 og rás 2 – Rikskringkastningen – P1 og P2
- Bylgjan – Bølgen
- Talstöðin – Radioen (snakkestasjonen)
Litteratur - bókmenntir:
- Bókaforlag - bokforlag
- Bókaútgefandi – bokutgiver
- Rithöfundur – forfatter
- Skáld – skald, dikter | 
