|
Island – et internasjonalt samfunn midt i mellom øst og vest
Påvirkning/innflytelse fra Europa
Påvirkning/Innflytelse fra USA
Påvirkning/Innflytelse fra USA
USA – den amerikanske militærbasen og påvirkning etter krigen. Den amerikanske basen hadde sin egen radiostasjon og etterhvert også TV. Basens nærhet til den mest befolkede delen av Island førte til kultur- og språkinnflytelse som satte preg på det islandske samfunnet. Man snakket om “kanaútvarpið” og “kanasjónvarpið” – amerikanradioen og amerikanfjernsynet (kani av amerikan).
Mange som jobbet på militærstasjonen i Keflavik fikk anledning til å kjøpe amerikanske varer, samværet med amerikanerne hadde innflytelse på språk, på mote og på mange måter livsstilen til folk. På femti og seksti tallet konkurrerte amerikanske biler med biler fra Sovjet og Tsjekkoslovakia (Moskowitsj og Skoda) som islendingen fikk i varehandel for fisk.
Det var ikke alle som likte den amerikanske innflytelsen. Det var tross alt innflytelse fra en militærbase som drev sin militær radio og fjernsyn. Etter hvert måtte soldatene holde seg inne på baseområdet og fikk bare lov til å dra utenfor på onsdager. På onsdager var det forbudt å servere alkohol på restauranter og barer.
Påvirkning/innflytelse fra Europa
Tradisjonelt har Island vært nært tilknyttet Danmark og Norge. Unionen med Danmark, som varte helt fram til 1944 bandt de to folkene sammen, selv om dansk innflytelse på Island var betydelig større enn motsatt. Island var likevel ikke alltid en ubetydelig post i det danske riket. I lange perioder ble København lyst opp med Islandsk fiskeolje (tran).
På Island er det lang tradisjon for nordisk samarbeid innenfor kultur og utdanning. I perioder også innenfor næringsliv. Det var nordmenn som reiste hvalfangststasjoner rundt om på Island på slutten av 1800 tallet og begynnelsen av 1900 tallet. Det var også nordmenn som startet det som i dag kalles for sildeeventyret på Island. I 1881 fisket 187 norske båter etter sild ved Island og de ca 1800 fiskerne førte 167 000 tønner med sild hjem til Norge. Etter århundreskiftet 1900 begynte nordmenn å sette opp sildesalterier på Island. Med hvalstasjonene og sildesalteriene kom tusenvis norske arbeidere og fagarbeidere i ulike fag. Den påvirkningen som dette hadde på både arbeidskultur og det islandske språket var stor. Fagspråket i tradisjonelle håndverkerfag i dag er fortsatt tydelig merket av sitt opphav.
Nordisk samarbeid har i alle år vært viktig for islendingene. Samarbeid i Nordisk Råd, Foreningen Norden og i det utstrakte samarbeidet mellom vennskapsbyer i Norden, har trukket islendinger mot Norden og Europa.
På femti og sekstitallet (før fjernsyn) reiste folk rundt på Island og viste film fra Norge. Guðrún Brunborg reiste rundt og fortalte om Norge og viste film om Norge. Guðrún samlet penger som hun brukte til innskudd til studenthybler for islandske studenter på Studentbyen på Sogn i Oslo. Kjartan Ó Bjarnason reiste rundt og viste film fra Norge, bl.a. fra skihopp og annen idrett. Gutter i Siglufjðrður på Island kjente navna på de norske skiheltene like godt som de islandske og Holmenkollen var som et uoppnåelig mål, men likevel et mål.
På 1800 tallet dro islendinger for det meste til Danmark for å studere. Ut på 1900 tallet begynte studenter å reise til flere land i Europa for å studere. I lange perioder etter 1950 studerte over halvparten av islandske studenter i utlandet p.g.a. mangel på studier på Island. De store gruppene med islandske studenter i Skandinavia og Europa har bidratt sterkt til europeisk innflytelse på Island ettersom de fleste studentene dro hjem etter avsluttede studier. Islandske studenter har også dratt til Amerika for å studere. Andelen har likevel aldri vært så stor som i Europa. Etter utdanningseksplosjonen på 1970 tallet ble islandske studenter spredt over hele kloden. Det har hatt sin innflytelse på mage områder på Island. Et godt eksempel er arkitektur.
Islendinger reiser mye i begge retninger – til øst og til vest. Sydentur er like mye Florida som Kanariøyene eller Hellas.
Tre spørsmål å tenke over!
Hva er originalt islandsk?
Hvordan er den islandske nasjonalkarakteren?
Hva gjør islendingen for å forbli det den er?
|