|
Bruk av personnavn i islandsk er forskjellig fra i det norske språket. Fornavnet er personenes egentlige navn – det er det personen heter. Regelen er at personer ikke har et slektsnavn men at de er son eller datter til sin far eller mor – fars eller mors navn i genetiv + son eller dóttir.
I en periode, særlig på 1800 tallet skaffet noen familier seg slektsnavn. Dette var mens Island var under Danmark og dansk språk og kultur påvirket islendingene. I mange tilfeller ble etternavnet – farsnavn + son – fordansket. Farsnavnet ble tilpasset dansk og son ble til sen. Slik ble Þóroddsson til Thoroddsen. Noen tok opp stedsnavn eller fant på noen slektsnavn. Eksempler på dette er Nordal (fra Norðurdalur), Kvaran, Arnalds, Eldjárn.
Alle personregister på Island er ordnet alfabetisk etter fornavn. Skal du slå opp navnet mitt i telefonkatalogen står det ikke under E (for Einarsson) men under A (for Albert).
Personnavn bøyes i islandsk og det kan derfor være litt forvirrende for de som ikke kjenner til bøyningene.
Faren til Snorri Sturluson var Sturla (nom.). Faren til Ingólfur Arnarson var Ørn (nom.). Navnet Björn (nom.) har to muligheter i genitiv: Bjarnar og Björns. Gunnar som er sønnen til Björn kan derfor være Bjarnarson eller Björnsson.
Flere islandske diktere og kunstnere brukte dikternavn eller kunstnernavn. Ofte var disse navnenen henvisning til stedet personenene ble født eller at de hadde noe kunstnerisk ved seg. Kjente er Stefán frá Hvítadal, Jóhannes úr Kötlum, Jón úr Vör, Kristján frá Djúpalæk, Jóhannes Kjarval, Steinn Steinarr, Erró.
I dag er det blitt mer alminnelig at morens navn brukes i etternavnet. Heiðar Helguson (sønnen til Helga) er fotballspiller som spilte i Norge en periode (bl.a. Lillestrøm). I noen tilfeller brukes begge foreldrenes navn og da blir det ene ofte forkortet til opphavsstaven. Eksempel på dette er forfatternen Sigurður A(ðalheiðarson) Magnússon og legen og politikeren Dagur B(ergþóruson) Eggertsson.
| 
