Valget 12 .mai 2007

Valg 2007

Islendingene valgte et nytt Allting den 12. mai 2007. I Alltinget sitter det 63 representanter i ett kammer. Valgkretsene på Island er 6 og dette er andre gang at den nye ordningen blir brukt. Forskjellen på den nye og den gamle ordningen er at kretsene på landsbygda er blitt geografisk mye større mens Reykjavik er delt opp i to kretser. De tre valgkretsene på landsbygda er: Nord-vest kretsen som strekker seg fra Akranes, nord for Reykjavik til Siglufjörður på Nord-Island Nordøst kretsen tar med seg Siglufjörður og strekker seg til Djúpavogur på Øst-Island Sør kretsen strekker seg fra Hornafjörður til kommunen Vogar sør for Hafnarfjörður De tre hovedstadskretsene er: Sørvest kretsen, ofte kalt for kragen, som omfatter alle kommunene rundt Reykjavik Reykjavik sør og Reykjavik nord som deler Reykjavik i to valgkretser. De tre valgkretsene på landsbygda har til sammen 29 representanter og de tre hovedstadskretsene har til sammen 34 representanter.   Med utgangspunkt i valgresultater gir den islandske presidenten oppgaven å danne en regjering til politikerne. Island har kun tradisjon med regjering som har flertallet i Alltinget som parlamentarisk grunnlag. De siste valgperiodene har flertallet bestått av Sjálfstæðisflokkurinn og Framsóknarflokkurinn.

Partiene

Partiene på Island har noe tradisjonelt over seg, men mye er bare islandsk. Ut på 1970 tallet hadde Island en typisk nordisk og vest europeisk partiflora, med det konservative partiet lengst til høyre og sosialistpartiet lengst til venstre. Partiene som nå stiller til valg er noe det samme men mye er forskjellig. Sjálfstæðisflokkurinn (Selvstendighetspartiet) er på en gang høyrepartiet og det høyreliberale partiet. Det er et stort parti med ofte over 40 % oppslutning. Framsóknarflokkurinn (Senterpartiet) er det opprinnelige bondepartiet. Partiet er et middels eller lite parti med oppslutning på 10-15 %. Samfylkingin (sosialdemokratene) er en sammenslutning av det gamle sosialdemokratiske partiet, sosialistpartiet og kvinnelisten. Partiet er middels og stort parti som ofte får målinger på 25-30 %, men svinger mye. Vinstri Grænir (Venstre grønne) er et nytt/gammelt parti som ble etablert nå sosialistpartiet ble nedlagt til fordel for sammenslutning til Samfylkingen. Mange av medlemmene var uenige i nedleggelsen og valgte å gå videre med eget parti. Vinstri Grænir har etablert seg som et middels og stort parti og har hatt stort oppsving det siste året. Partiet har fått oppslutning på 15- 20 %.

Frjálslyndi flokkurinn (Det Liberale partiet) er et nytt parti som stilte til valg for første gang for fire år siden og ble representert i Alltinget. Partiet er et lite parti lengst til høyre og sliter nå med å få representanter. Måles med rundt 5 % i meningsmålinger. Islandshreyfingin (Islandsbevegelsen) er en sammenslutning av ulike organisasjoner og enkeltindivider. En av tungvekterne i bevegelsen er tidligere TV-kjendisen Ómar Ragnarsson, som har gått i spissen for kamp mot storindustri og oppdemning av urørt ødemark. En representant for bevegelsen ble tidligere i vår vraket som lederskikkelse i Det Liberale partiet. Det forventes ikke at bevegelsen får stor oppslutning ved valgt den 12. mai. I meningsmålinger får den oppslutning på litt over 2 %. Ingen av partiene på Island har programfestet medlemskap i EU. Det partiet som har ligget nærmest er Senterpartiet og den mest markante motstanden er å finne i høyrepartiet Sjálfstæðisflokkurinn. Blant sosialdemokratene er det mange tilhengere av medlemskap i EU, men partiet har ikke satt medlemskap på dagsorden. Vinstri Grænir er klart i mot medlemskap. Til og med Det Liberale partiet er ikke tilhenger av medlemskap.

De store valgsakene

For de som ikke er midt oppe i det virker forskjellen på partiene ikke stor. En liten tue kan fort bli et uoverkommelig fjell. En stund så det ut til at kamp for og i mot storindustri og videre oppbygning av kraftverk med tilhørende  ning

av de islandske elvene, skulle bli den heteste valgkampsaken. Årsaken til det var planer om å bygge ut Aluminiumsfabrikken i Straumsvik i Hafnarfjördur, like sør for Reykjavik. De planene ble forkastet i en folkeavstemning i kommunen, noe som betyr at den mest pressede saken er borte vekk.

 Økonomi og arbeidsliv

Islands økonomi er og har vært ganske presset de siste årene. Det er mange store oppgaver hvor den største er kraftverket ved Kárahnjúkar og Aluminiumfabrikken i Reyðarfjörður på Øst-Island. Arbeidsledigheten er tilnærmet null og stor etterspørsel etter arbeidskraft på de fleste områder.

I løpet av de siste årene har andel innvandrere i arbeidsstokken på Island økt til ca 10 %. Den største enkeltgruppen som snakker islandsk som andrespråk er polakker. Det ser ikke ut til at økt innvandring og holdninger til innvandrere er blitt valgsak for noen av partiene.