Resultatene og ny regjering

Resultater

Ut på dagen 13. mai ble resultatene fra valget den 12. mai klare:

Valgdeltakelse var på 83,6 %.

Den sittende regjering av Sjálfstæðisflokkur (25) og Framsóknarflokkur (7) beholdt majoriteten i Alltinget med 32 representanter av i alt 63 representanter.

Dagene etter valget viste at den reelle viljen til fortsatt samarbeid var ikke til stede. Særlig var Sjálfstæðisflokkurinn lite interessert i å fortsette i en regjering med bare en representants overvekt. En god tone oppsto raskt mellom Sjálfstæðisflokkurinn og Samfylkingin. Etter at Islands president ga oppgaven å danne en ny regjering til lederen for Sjálfstæðisflokkurinn gikk det bare få dager til en ny regjering var på plass. Den nye regjeringen har overveldende majoritet i Alltinget, 43 representanter, mens opposisjonen har 20 representanter.

Fordelingen av statsråder er lik mellom partiene – 6 statsråder fra hvert parti. Statsministeren kommer fra Sjálfstæðisflokkurinn og utenriksministeren fra Samfylkingin. Fra Sjálfstæðisflokkurinn er det 5 menn og 1 kvinne mens Samfylkingin har 3 menn og 3 kvinner i regjeringen.

Statsrådslisten er som følger:

Statsminister	Geir H. Haarde (Sj)
Utenriksminister	Ingibjörg Sólrún Gísladóttir (Sam)
Finansminister	Árni M. Mathiesen (Sj)
Sosialminister	Jóhanna Sigurðardóttir (Sam)
Kultur- og utdanningsminister	Þorgerður Katrín Gunnarsdóttir (Sj)
Industriminister og Nordisk samarbeidsminister	Össur Skarphéðinsson (Sam)
Justis- og kirkeminister	Björn Bjarnarsson (Sj)
Samferdselsminister	Kristján L. Möller (Sam)
Fiskeri- og landbruksminister	Einar Kristinn Guðfinnsson (Sj)
Miljøminister	Þórunn Sveinbjarnardóttir (Sam)
Helseminister	Guðlaugur Þór Þórðarson (Sj)
Handelsminister	Björgvin G. Sigurðsson (Sam)

For de som leser islandsk finnes mer om regeringen her og regjeringens samarbeidserklæring her finnes også på engelsk.

Tradisjonelt er de to partiene som nå danner regjering på Island representanter for de to motpolene i samfunnet – høyre og sosialdemokrater. I norsk sjargong ville dette bety et samarbeid mellom Høyre og Arbeiderpartiet.

Sjálfstæðisflokkurinn er et borgerlig parti som opprinnelig og derav navnet (Selvstendighetspartiet) stammer fra kampen om løsrivelsen fra Danmark i begynnelsen av 1900 tallet. Partiet har alltid hatt stor appell til velgerne og stort sett eneste partiet på høyresiden. Dette har partiet klart bl.a. ved at partiet ikke har et egentlig partiprogram men mer en generell borgerlig plattform som borgerlige har kunnet samle seg om uten at enkeltsaker eller ulike borgerlige ideologiske vinklinger har splittet partiet.

Samfylkingin oppsto på 1990 tallet ved sammenslåing av Folkealliansen (islandsk SV) Folkepartiet (islandsk AP) og Kvinnelisten. Man forsøkte å danne venstresidens svar på Sjálfstæðisflokkurinn. Dette lyktes ikke helt, siden en del av Folkealliansen og Kvinnelisten syntes den nye bevegelsen gikk for langt i retning av tradisjonelt sosialdemokrat og at det manglet en radikal miljøpolitikk. Disse stiftet derfor partiet Vinstri-grænir (Venstre-grønne) som allerede fra starten av ble en betydelig politisk bevegelse og som fikk meget stor framgang i valget 12. mai.  Med sine nesten 27 % av stemmene har Samfylkingin festet seg markant som det ledende partiet på venstre siden.

Koalisjonen av Sjálfstæðisflokkurinn og sosialdemokrater er ikke historisk i . I en lang periode på 1960 tallet og ut på 1970 tallet samarbeidet nettopp Sjálfstæðisflokkurinn og daværende Folkepartiet (sosialdemokrater) i regjering.  

Saker i regjeringserklæringen:

EU saken

EU er Islands viktigste handelspartner. Et såkalt Europautvalget arbeider med å utrede grunnlaget for Islands fremtidige relasjon til EU. Regjeringen tar sikte på at utvalgets utredning blir lagt til grunn for å beslutte om Island fortsetter som nå medlemskapet i EØS eller et annet forhold til EU.

Regjeringserklæringen er ganske åpen i forhold til EU. Den slår fast at medlemskapet i EØS har brakt Island store gevinster. Det er kjent at Samfylkingin er mer positiv til fult medlemskap i EU enn andre partier og at motstanden i Sjálfstæðisflokkurinn mot medlemskap er ikke like markant som før.

Irak.

Regjeringen beklager sterkt krigsføringen i Irak og vil bidra til fred med å delta i humanitært arbeid og oppbygningsarbeid.

Om beklagelsen er sterk nok for at Island ikke lenger kan betraktes som medlem i gruppen av de land som støtter krigen er ikke mulig å si noe om, men den tidligere regjeringen, ledet av Sjálfstæðisflokkurinn, ga sin støtte til krigen.

Island vil være i ledelsen for kampen mot forurensing av havet og i det internasjonale arbeidet mot klimaendringer.

Dette er ambisiøse mål for et lite land, men slett ikke urealistiske. I flere årtier sto Island i spissen i kampen mot overfiske og for bevaring av fiskestammene. Gang på gang måtte Island, uten eget militær, kjempe mot inntrengere når landet utvidet fiskerigrensen. Første gang i 1951 fra 3 til 4 nautiske mil, så til 12 nautiske mil i 1958 og til 50 nautiske mil i 1972 og endelig til 200 nautiske mils økonomisk sone i 1974. Mange land som bekjempet Islands politikk nyter nå godt av sin egen 200 mils økonomiske sone.

Det er viktig at land som har så vitale interesser som Island for bevare naturen som livsgrunnlag blir hørt og da spiller det ingen rolle om landet er lite eller stort.

Forsvar.

Som kjent har ikke Island et eget forsvar. Fra 1950 har den amerikanske NATO-basen i Keflavik fungert som forsvar for Island. Nå har amerikanerne forlatt basen på Island.

I regjeringserklæringen nevnes ikke NATO men derimot samarbeid mellom vestlige demokratiske stater, nordisk samarbeid og samarbeid mellom verdens nasjoner for å øke handelsfrihet. 

Island og Norge har nylig inngått samarbeid om forsvar. Samarbeidet gjelder kun i fredstid og er begrenset til felles tiltak på Island og havet rundt.