|
Egennavn i islandsk er meget forskjellige. Det er ca 6000 navn som har blitt brukt og registrert som egennavn (fornavn) på Island. Rundt 1980 var ca 4500 forskjellige navn i bruk, 2500 kvinnenavn og 2000 mannsnavn. Det er interessant at antall navn har økt betraktelig i de siste århundrene. I mannetallet fra 1703 fantes det 725 navn (menn 387 og kvinner 338). I 1910 hadde navnene blitt 2350 (menn 1071 og kvinner 1279).
De fleste bærer alminnelige navn som Jón og Guðrún, Sigríður og Guðmundur. Enkelte får mer sjeldnere navn som av og til kan skape eieren noen problemer.
På Vestfjordene bodde for ikke lenge siden en mann som ble døpt Dósóteus. Faren het Tímóteus. Historien forteller at en gang var Dósótesus på reise og skulle overnatte på et hotell i Reykjavík. Dósi, som Dósóteus ble ofte kalt, ble spurt om navn og svarte som det var at navnet var Dósóteus Tímóteusson. Resepsjonisten lo litt og syntes dette var morsomt, men spurte igjen om gjestens navn. Igjen måtte Dósi svare. Etter hvert ble resepsjonisten lei og spurte om legitimasjon. Dósi, fra Vestfjordene, hadde ikke slike papirer med seg, men bedyret at navnet var Dósóteus Tímóteusson. Nð ble resepsjonisten sint og to telefonen og ringte politiet og ba om at de kom og fjernet en gal mann. Noen minutter senere kom to politibetjenter. Resepsjonisten pekte på Dósóteus og sa at denne mannen bare tuller og nekter å oppgi navnet sitt. Tuller om at han heter Dósóteus og at han skal være Tímóteusson. Politibetjentene så på Dósi og den ene smilte og sa høyt og klart ”Hæ Dósi, du her!”. Til resepsjonisten sa politibetjenten at han kjente denne mannen godt siden han selv hatt sitt opphav fra omtrent sammen sted og at Dósi var godt kjent på Vestfjordene, selv om ikke en resepsjonist i Reykjavik kjente han.
Dette hadde ikke skjedd dersom Dósóteus hadde blitt døpt Jón eller Guðmundur.
|
Dyrenavn
|
Islandske barn får av og til dyrenavn. Noen er vanlige mens andre er mer sjeldne og navnene kommer mest fra villdyr og fuglenavn er vanlige. Menneskenavn fra husdyr er det få av og det finnes meget få eksempler på navn fra havet eller som er relatert til fisk.
Her er eksempler på menneskenavn som kommer fra dyreriket:
Villdyr: Björn (bjørn), Úlfur (ulf), Hjörtur (hjort), Mörður (mår), Ormur (orm),
Fugl og hunkjønn: Arna (hunørn), Erla (erle), Lóa (lo), Svala (svale), Hrefna (av hrafn(is), ravn(no)), Svandís (av svan)
Fugl og hankjønn: Örn (ørn), Örnólfur (ørn + ulf), Hrafn (ravn), Orri (orrfugl), Gaukur (gjøk), Smyrill (dvergfalk)
I gamle dager fantes mannsnavnet Kálfur (kalv), men det finnes ikke lenger. Det samme kan sies om navn som Rjúpa (rype), Lambi (lamb), Refur (rev), Hafur (hafr, hangeit).
Navn etter fisker som torsk, hyse, steinbit, laks, sild etc. Har aldri blitt brukt. Mannsnavnet Hængur (hanørret) har blitt brukt og finns pr. i dag.
|
Slektsnavn
|
Som kjent har islandsk ikke tradisjon for slektsnavn. I enkelte tilfeller, særlig fra 1800 tallet, ble islandske etternavn endret og omgjor til slektsnavn og enkelte lagde seg egne slektsnavn.
Eksempler på islandske slektsnavn:
Etternavn som er blitt omgjort til slektsnavn: Thoroddsen (Þóroddsson), Johnsen (Jónsson), Thorvaldsen (Þorvaldsson)
Hjemmelagete slektsnavn etter landsdeler og steder: Breiðfjörð, Dýrfjörð, Austfjörð, Eyfjörð, Eyfells, Önfjörð, Skógalín, Vídalín
Andre hjemmelagete slektsnavn: Eldjárn
Slektsnavn av utenlandsk opphav: Kjaran, Kvaran, Haarde, Hertervig
|
Hva heter du?
|
Jeg er islending. Jeg jobber i Norge på et offentlig kontor hvor jeg ofte må ta telefonen og presentere meg: ”God dag, du snakker med Einarsson”, ”Hallo, mitt navn er Einarsson”. På Island ville jeg ha svart slik: ”Góðan dag, þú talar við Albert”, “Halló, ég heiti Albert”. Videre ville jeg ha sagt at jeg er Einarsson, altså at jeg er sønnen til Einar.
Det samme gjelder når islendinger adresserer andre islendinger. Enten bruker man både fornavn og etternavn eller bare fornavn.
For ikke lenge siden hadde jeg anlegning til å møte og hilse på Islands president, Ólafur Ragnar Grímsson. Da hilste jeg slik; ”Komdu sæll Ólafur Ragnar!”
|
Islandske egennavn bøyes
|
Det forundrer mange utlendinger at islandske egennavn bøyes. Ofte er bøyningene litt rare. Navn kan til og med skifte ordstamme midt i bøyningen. Islands første landnåmsmann var Ingólfur Arnarsson. Faren til Ingólfur var Örn Björnólfsson fra Dalsfjord i Fjalar. Navnet bøyes slik i kasus:
Nom. Örn
Dat. Örn
Akk. Erni
Gen. Arnar
Siden etternavnet er genetivformen kan det enkelte ganger være vanskelig å finne ut navnet i nominativ. Dette gjelder flere navn som Hjörtur (Hjörtur, Hjört, Hirti, Hjartar). Faren til Bára Hjartardóttir heter Hjörtur. Enkelte egennavn har to forskjellige former i genetiv. Sigurður bøyes slik: Sigurður, Sigurð, Sigurði, Sigurðar eller Sigurðs. Det samme gjelder om Guðmundur (Guðmundur, Guðmund, Guðmundi, Guðmunds/Guðmundar).
|
8 Neste
8 Tilbake
|
|
