Islandsk

Velkommen

Kurstilbud

Nybegynnerkurs

Viderekomne kurs

Grammatikk

Linker

Dikt og diktere

Alt mulig -

Kursmateriell 1

Kursmateriell 2

Kursmateriell 3

Bøker og litteratur

Bakgrunn for nyhetene

E-Mail


 
Det er ikke alltid slik at tilsvarende ord i islandsk og norsk har samme kjønn. Dette kan av og til gjøre det andre språket litt morsomt og enkelte ganger pinlig.

Islandsk har tydelig forskjell mellom hankjønn og hunkjønn der skandinavisk har samkjønn.

Hvk = hvorugkyn (intetkjønn), kk = karlkyn (hankjønn), kvk = kvenkyn (hunkjønn) og u = samkyn (samkjønn, utrum), n = intetkjønn, neutrum.

 

Noen eksempler:

Vor – vorið (kvk) / vår – våren (u)

Tár – tárið (hvk) / tår – tåren (u)

Pappír – pappírinn (kk) / papir – papiret (hvk)

Sumar – sumarið (hvk) / sommer – sommeren (u)

Haust – haustið (hvk) / høst – høsten (u)

Kvöld – kvöldið / kveld – kvelden (u)

Sykur – sykurinn (kk) / sukker – sukkeret (hvk)

Form – formið (hvk) / form – formen (u)

Plástur – plásturinn (kk) / plaster – plasteret (hvk)

 

 

Det er ikke alltid at tilsvarende ord i norsk og islandsk har den sammen betydningen. I noen tilfeller er betydningen vidt forskjellig og av og til litt på skrå.

De mest kjente eksemplene på dette er inne i soverommet.

Selve soverommet (rom) heter svefnherbergi islandsk. Inne på soverommet har vi:

Rúm (norsk; seng), sæng (norsk; dyne) og dýnu (norsk; madrass).

I butikken, når man skal betale, tar man gjerne opp lommebok (norsk) eller veski (islandsk).

På Island kan en mann være kátur og en kvinne være kát. De er glade og har det festlig. Det har ingenting med kjønnsdriften å gjøre. En oversetter som brukte det norske ordet kåt i denne sammenhengen ville virkelig sette leseren på feil tanke.

Drengur er et fint islandsk ord. I moderne islandsk betyr det samme som norske gutt. Før i tiden betydde ordet nærmest en mann eller et menneske og var kjønnsneutralt. Man kunne si om en kvinne at “hún er drengur góðru” og mene at hun var et ærlig og godt menneske. I norsk betyr ordet dreng en gårdsgutt eller en som arbeider på gården.

Det var stas å få en ny sykkel. Ordet sykkel kommer av ordet bicycle som betyr to sykluser eller sirkler eller to hjul. Da vidunderet kom til Island ble det døpt til hjólhestur, altså hest på hjul som man kunne ri. Noen mente man kunne da kalle det for reiðhjól, altså ridehjul. Begge ordene kan brukes i dag, selv om kortformen hjól er det som blir mest brukt. En islending i Norge, som ba om å få låne hjulet, ville sannsynligvis ikke bli forstått dit hen at det var sykkelen islendingen mente.

8 Tilbake