Svømming På Island er bading en del av kulturen - det er både fysisk og sosial pleie Forholdene til svømming er bra på Island. I de fleste tettsteder er det et eller flere svømme- og badeanlegg. Et typisk anlegg er et utendørsbasseng og en eller flere ”heitur pottur” som er mindre basseng med vann på godt over 30 grader. På de større stedene er bassengene åpne fra 6.30 til 22.00. Det er ikke uvanlig at det kryr med folk allerede før kl 7.00.   I Reykjavik og de nærliggende kommunene (det som ofte kalles Stor-Reykjavik) er det nå 15 svømme- og badeanlegg. De fleste har både utendørs- og innendørsbasseng og forskjellige lekeanlegg for barn og unge. Menge steder er det også andre tjenester som sauna og solarium. Alle anlegg kan også tilby kundene forskjellige treningsopplegg som joggeløyper og svømming.   I Reykjavik er det 7 anlegg som er åpne for alle i tidsrommet fra kl. 6.30 til 22.00 i ukedagene og fra kl. 8.00 til 20.00 i helgene. I alle anleggene er vektlegging på renhold og oppførsel viktig del av det å skape en hyggelig atmosfære, noe som gjør at et besøk i bassenget oppleves som en naturlig del av den daglige velværen. Mange har derfor besøk i bassenget som en fast rutine hver dag eller i hvert fall flere ganger i uka. Mange har sine faste steder til faste tider.   For oss i Norge er det interessant å se på prisene. Bassengene er i kommunal eie og prisene faststettes av kommunen. Flere steder er det gratis for pensjonister og barn under 10 år. Ellers er prisene relativt lave og mange kjøper 10 billetters kort eller årskort. I Reykjavik er prisene for enkeltbillett barn          ISK 110 – (7 NOK) enkeltbillett voksen      ISK 360 – (23 NOK) 10 billetter barn           ISK 900 – (60 NOK) 10 billetter voksen       ISK 2500 – (160 NOK) årskort barn                 ISK 10 000 – (635 NOK) årskort voksen             ISK 24 000 – (1525 NOK)   Islendingene ser ikke på svømming utelukkende som idrett og svømmebassengene som idrettsanlegg. For dem er det å gå i bassenget både en fysisk og sosial pleie. Det er unektelig god start på dagen å svømme litt og lade kroppen med varme i ”heitur pottur” samtidig som man kommenterer dagens varme nyheter, enten de kommer fra radioen som står på like ved eller fra de andre besøkende. Det hender at alltingsrepresentanten eller en annen ledende person, hun eller han, får med seg klare beskjeder fra ”potturinn” inn i dagens hektiske forretninger.   Den islandske badekulturen er kjent og mange i Norge tror at grunnen til den ligger utelukkende i at Island får det varme vannet ”gratis” opp fra jordens indre. Det er mulig at det var slik det begynte for lenge siden. I Reykholt i Borgarfjördur kan man fortsatt se ”Snorralaug”, det lille bassenget som Snorri Sturluson brukte. Men det er ikke slik at det varme vannet kommer opp av seg selv overalt. Det er ikke bare å stikke slanga ned i bakken og så kommer det opp varmt vann. De fleste varmvannsanleggene kan sammenlignes med den norske oljevirksomheten. Etter grundige geologiske undersøkelser borres det hull langt ned i jorden. Deretter må varmen ledes i rør til den enten brukes direkte eller at man overfører varmen til renere vann som så blir brukt. De som har kommet til Reykjavik merker en aning svovellukt av vannet i de mest sentrale bydelene. Der har man brukt kildevannet direkte. Noen syns det er ubehagelig og svovelen har også tendens til å tette rørene. Varmvannet er en ressurs som det koster en god del å utnytte. Regnet om til energienheter er dette ikke så veldig billig i alle tilfeller, men rent og miljøvennlig.   Billettprisene i svømmebassengene er altså ikke lave på grunn av ”billig energi” men på grunn av at man ser på svømme- og badeanleggene som samfunnsmessig viktig – det har med helse og velvære å gjøre. I tillegg lærer alle islendinger å svømme lenge før de begynner på skolen.   På det som kalles Stor-Reykjavik finnes 15 store svømme- og badeanlegg som holder åpent hele dagen hele uken og hele året. Stor-Reykjavik har under 200 tusen innbyggere. I forhold til det skulle Oslo ha 40 store svømme- og badeanlegg som holder åpent for alle hele uken og hele året og hvor prisen for å ta seg en dukkert ikke overskrider prisen på en pølse.   Kilde: Reykjavik - http://www.rvk.is/DesktopDefault.aspx/tabid-35/?cID=4&uID=27 Kopavogur - http://sund.kopavogur.is/