Kronikk
Albert Einarsson

Island velger en ny vei

Sin egen herre og en del av et felleskap

Det islandske samfunnet er i dag som et skip som har støtt på et skjær. Skipet lekker, motoren går bare så vidt og roret er alvorlig skadet. Skipperen står

fortsatt på broen og forsøker å styre. Flere av skipperens folk om bord har vært der lenge. Noen kom om bord for en kort tid siden når skipperen tok over etter gamle skipperen som har fått ansvaret for hele skipsfarten.

Mannskapet om bord er forvirret. Alle vet hva som har skjedd men ikke hvorfor. Det er mange om bord som mener at grunnstøtingen er skipperens ansvar og feil og at skipperen sammen med sjefen for skipsfarten ikke gjorde jobben sin. De planla en rute som var for farlig og e tok sjanser som andre ikke ville ha tatt. De gamblet med mannskapets liv og helse.

Alle om bord er klare over at noe må gjørs for å redde skipet. Skipperen vil ikke søke nødhavn, men forsøke å holde skipet flytende. Styrmannen vil søke nødhavn som hun mener er en skikker havn og hvor man kan raskt få skipet reparert. Skipperen vil få noen redningsbåter ut til skipet for å tette hull og få motoren til å virke.

Mannskapet diskuterer hva som må til for å redde skipet. Mange vil få skipperen vekk fra brua. Man vet at skipperen har latt gamle skipperen, lederen for skipsfarten, styre seg. Mannskapet synes det er feil at de som styrte skipet på skjæret skal styre videre og eventuelt navigere på flere skjær.

I seks uker har skipet drevet rundt ute på havet. Det er bare noen få småbåter som har kommet for å hjelpe. Alle venter på at store redningsskip kommer og de fleste vil at man setter kurs mot en sikker havn.

Politisk jordskjelv

Det er store endringer i det politiske landskapet på Island. Sjálfstæðisflokkurinn som har vært det avgjørende største og mektigste partiet er mer enn halvert i meningsmålinger. Sosialdemokratiske Samfylkingin måles nå med mest oppslutning og Venstre-Grønne måles med opp til 30 % oppslutning. Framsóknarflokkurinn, senterpartiet er i oppløsning. Partilederen gikk av 17. november uten å ha en klar etterfølger. Ingen vet hvem som stiller som lederkandidat, men partiet har et ekstraordinært landsmøte i januar.

Det er ikke bare framtiden som partiene snubler i. Fortiden er også tung bør for noen. Framsóknarflokkurinn var samarbeidspartner med høyrepartiet i regjering fra 1995 til 2007. Partiet deltok i hele privatiseringsprosessen og innføringen av markedsliberalismen. I valget i 2007 mistet Framsóknarflokkurinn oppslutning og daværende leder gikk av. Partiet har vært splittet i mange sentrale politiske spørsmål og har ikke hatt evne til å skape enighet om standpunkter. Mens den sterke lederen, Halldór Ásgrímsson, tidligere fiskeriminister og utenriksminister var tydelig positiv til EU var stor del av partiets ledelse mot EU. Samarbeidet i regjeringen, som det minste partiet, fikke det for ofte til å se ut som Framsóknarflokkurinn mislyktes med sin politikk. Dette har skapt frustrasjon som nå fortsetter. I siste uke sa en av alltingsrepresentantene fra seg sin plass, på grunn av interne stridigheter i partiet.

Om partiet klarer å rette opp politikken sin på landsmøtet i januar gjenstår å se, men det er slet ikke sikkert.

Sjálfstæðisflokkurinn – går i to retninger

Det markedsliberalistiske partiet Sjálfstæðisflokkurinn, er i realiteten splittet parti. Den gamle kjernen rundt David Oddsson, partileder og statsminister i 17 år har vært nærmest religiøst mot all tilnærming til medlemskap i EU. Til kjernen hører nåværende statsminister og justisministeren Björn Bjarnason. Det er et åpent spørsmål om partiet kommer enhetlig ut av det ekstraordinære landsmøtet i januar. Det er mulig at Oddsson velger å tre inn i politikken med et nytt parti, dersom Sjálfstæðisflokkurinn velger å støtte EU-medlemskap.

Hvor går Venstre-Grønne?

I partiet lengst til venstre, Venstre-Grønne, er motstanden mot EU-medlemskap sterkest. Der er likevel en bevegelse blant de unge, som vil fortsatt være radikale men vil at Island blir EU-medlem. De unge mener partilederen spiller en gammel plate, med hakk i, når han snakker mot EU-medlemskap. De mener også at lederen har ikke god nok kontakt med partimedlemmene. Meningsmålinger viser at det er flertall i Venstre-Grønne for å gå til forhandlinger med EU om medlemskap og at resultatet forelegges folket i en folkeavstemning.

Et vendepunkt

Alt tyder på at det blir et politisk vendepunkt i januar/februar 2009. Det blir et flertall i regjeringen for å søke medlemskap i EU og det blir et flertall i Alltinget for å søke medlemskap. Det er et flertall i befolkningen for å gå til medlemsforhandlinger.

Det er et voksende press på regjeringen på Island. Protestene vokser for hver uke som går. Siste helg demonstrerte tusenvis flere enn forrige helg og kravet er at regjeringen går av og at det blir utskrevet valg til Alltinget. Protestmøtet i Reykjavík mandag 17. november samlet fulle hus og det er bebudet et nytt møte i større lokaler.

Prosessen vider kan bli at det umiddelbart etter at Island søker om forhandlinger om EU-medlemskap blir utskrevet valg, som kan avholdes til våren. Det sittende Alltinget kan vedta de nødvendige endringer på grunnloven for at landet kan bli Eu-medlem. Forhandlingene med EU resulterer i et avtaleforslag som forelegges et nytt Allting og en folkeavstemning til høsten eller tidlig i 2010. Island kan derfor bli medlem i EU allerede i 2011.

Sin egen herre og en del av et fellesskap?

Grunnen til at stemningen til fordel for EU-medlemskap er så entydig som meningsmålinger viser er først og fremst den islandske økonomiske krisen, men også det faktum at både næringslivet og islandske lønnstakere lider for den svake islandske krona. Et så lite land som Island må ofre mye for å holde en egen valuta flytende i en internasjonalisert økonomi. EU-medlemskap og medlemskap i valutaunionen vil sikre Island en mer stabil valuta og en troverdig valuta. Andre alternativer er ikke realistiske. Det er ingen som ønsker å trekke seg til bake til tida før 1990 og lukke landet og pålegge befolkningen og næringslivet strenge restriksjoner. Islendingene er et moderne folk og Island er et moderne land som kan og vil være deltakende internasjonalt. Det markedsliberalistiske eksperimentet, hvor noen titalls finansvikinger har brukt Islands uskyldighet og troverdigihet i et spill og hvor individuell grådighet har vært en lederstjerne, har vært dyrkjøpt. Folkets svar på dette er å gjøre opp og søke et fellesskap med andre nasjoner som Island har mest samkvem med.

Vi kan anbefale Halldór Laxness roman “Sin egen herre”, som en god innfallsvinkel for å forstå Island og islendingene.

Folkeinitiativ

Island er tross alt et rikt land. Befolkningen er fornuftig, godt utdannet og kreativ. Landet er rikt av ressurser. Det er fortastt fisk i havet og landet har energikilder som kan gjenskape økonomisk rikdom. Allerede er det satt i gang et folkeinitiativ til en ny giv, en kreativ utvikling av grundervirksomheter. I spissen for initiativet er en kunstner, Björk, som dermed demonstrerer hvor den virkelige rikdommen ligger. Islands virkelige rikdom ligger nemlig i landets kulturarv, som i moderne versjon frambringes av kunstnere som Björk, av de mange forfatterne som nå skriver for et internasjonalt publikum og ikke minst av at landet har fostret en viktig del av det Europa har gitt den internasjonale litteraturen - sagalitteraturen.